Hoyr tú illi Tara-Mortan. Royndirnar at menna taravinnu í Føroyum árini 1804-1807 “Hoyr tú illi Tara-Mortan”. The efforts to develop a kelp industry in the Faroe Islands 1804-1807

##plugins.themes.bootstrap3.article.main##

##plugins.themes.bootstrap3.article.sidebar##

Published Nov 28, 2024
Erling Isholm

Abstract

The beginning of the 19th century was hard for the people of the Faroe Islands. The weather was unfavorable, and the consequenses were dire for the farmers. At the same time, price increases in Europe forced the Royal monopoly to increase its prices, which meant, that the price of grain increased by a quarter. That was the situation, when the kelp burner Mortan Reidt arrived in the Faroes in 1804. The pastor in Tórshavn, Begtrup, saw an opportunity to found a new industry that could provide an income for the poorest people in the city. Kelp was used in the glasindustry, so if the efforts were succesful the Faroes would have been closer to the growing industry in Great Britain and Norway. The aim of this paper is to tell the story of this attempt to start a new industry in the Faroe Islands, and to explore what the story can tell us about the early part of the 19th century.

Úrtak

Fyrstu árini av 19. øld vóru sera kørg í Føroyum, tí veðrið fór illa við landbúnaðinum, og hvørki grind ella seiður var at fáa undir landi. Harumframt gjørdu vøruprísir úti í heimi, at handilin í 1801 valdi at hækka sínar handilstakstir, soleiðis at millum annað korn gjørdist ein fjórðing dýrari, enn tað hevði verið frammanundan. Tað kom tí væl við, tá ið Tara-Mortan í 1804 kom við einum av handilsins skipum, tí við honum og hansara kunnleika um, hvussu øska ella soda kundi vinnast úr tara, sá serliga Begtrup prestur í Havn fyri sær, at her vóru møguleikar fyri at leggja lunnar undir eina nýggja vinnu. Taraøska var ráevni, sum skuldi nýtast í glasídnaðinum, so um tað hevði eydnast at fingið veruliga gongd á hesa vinnuna, høvdu Føroyar verið nærri knýttar at vaksandi ídnaðinum bæði í Bretlandi og Noregi, og samstundis hevði ein heimaídnaður av hesum slag givið føroysku húsarhaldunum eina munagóða inntøku afturat bindingini. Í greinini verður greitt frá hesi royndini at byggja upp eina nýggja vinnu í Føroyum, og mett verður um, hvat henda søga kann siga okkum um føroyska samfelagið tíðliga í 19. øld.

 

Abstract 321 | PDF Downloads 788

##plugins.themes.bootstrap3.article.details##

Keywords

Kelp industry, Napoleonic wars, modernisation, industrialisation, cottage industry, kelp burning, extractiv and inclusive societies, Taraídnaður, napoleonskríggj, modernisering, ídnaðargerð, heimavirki, tarabrenning, ekstrativ og inklusiv samfeløg

References
Brønnum, C. (1895) ‘Fabrikanlægene ved Gudumlund i Slutningen af forrige og Begyndelsen af dett Aarhundrede’, Samlinger til jydsk historie og topografi. Jysk-historisk-topografisk selskab., 2. Række(IV. Bind), pp. 1–114.

Clow, A. and Clow, N. L. (1947) ‘The natural and economic history of kelp’, Annals of science. London: Taylor & Francis Group, 5(4), pp. 297–316.

Dalsgaard, J. (1996) Fylking 75 ár. Arbeiðsmannafelagið Fylking.

Debes, L. (1963) Færøernes Beskrivelse. Kbh: Munksgaard.

Dungworth, D. (2011) ‘Innovations in the 17th-century glass industry: the introduction of kelp (seaweed) ash in Britain’, Les Innovations verrières et leur devenir, Actes du deuxième colloque international de l’association Verre & Histoire, Paris, Association Verre & Histoire, 2011, sur http://www.verre-histoire.org/colloques/innovations, pp. 119–123.

Forslag og Betænkninger afgivne af den færøske Landbokommission, nedsat i Henhold til Lov af 13/3 1908 (1911). Kbh.

Forsythe, W. (2006) ‘The Archaeology of the Kelp Industry in the Northern Islands of Ireland’, International Journal of Nautical Archaeology, 35, pp. 218–229.

Gray, M. (1951) ‘THE KELP INDUSTRY IN THE HIGHLANDS AND ISLANDS’, The Economic history review. Oxford, UK: Blackwell Publishing Ltd, 4(2), pp. 197–209.

Isholm, E. (2020) Fiskivinnan sum broytingaramboð hjá amtmanninum. [1. útgáva. Tórshavn: Fróðskapur (Annales societatis scientiarium Færoensis. Supplementum, 70).

Jørgensen, G. (1995) ‘Karl Ludwig Gieseckes mineralogiske rejse til Færøerne i 1805’, Fróðskaparrit, 43, pp. 85–89.
Lindeman, T. (1928) Norske glasværker. Trondhjem: I kommission hos F. Bruns bokhandel.

Stephensen, O. et al. (1853) Lovsamling for Island 7.b. Kbh.

Svabo, J. C. (1959) Indberetninger fra en Reise i Færøe 1781 og 1782 . Kbh: Selskabet til udgivelse af færøske kildeskrifter og studier.
Section
History